. . . . "Schechter"@en . . . . . . . . . "Hillel (Hebrew: \u05D4\u05B4\u05DC\u05B5\u05BC\u05DC H\u012Bll\u0113l; variously called Hillel HaGadol, Hillel HaZaken, Hillel HaBavli or HaBavli, was born according to tradition in Babylon c. 110 BCE, died 10 CE in Jerusalem) was a Jewish religious leader, sage and scholar associated with the development of the Mishnah and the Talmud and the founder of the House of Hillel school of tannaim. He is popularly known as the author of two sayings: (1) \"If I am not for myself, who will be for me? And being for myself, what am \"I\"? And if not now, when?\" and (2) the expression of the ethic of reciprocity, or \"Golden Rule\": \"That which is hateful to you, do not do unto your fellow. That is the whole Torah; the rest is the explanation; now go and learn.\""@en . . . . "Hillel"@en . "Hillel (\u05D4\u05DC\u05DC) var en ber\u00F6md judisk l\u00E4rare som levde omkring v\u00E5r tider\u00E4knings b\u00F6rjan. Enligt traditionen i Mishnah f\u00F6ddes han i Babylonien men flyttade till Jerusalem f\u00F6r att studera hos de mest kunniga faris\u00E9erna, och blev sj\u00E4lv en av judendomens mest betydelsefulla l\u00E4rare. Hillel betonade tolerans och m\u00E4nniskok\u00E4rlek. Hans kunskap om judisk lag, Torahan, blev legendarisk, och m\u00E5nga av ber\u00E4ttelserna i Talmud handlar om honom, g\u00E4rna st\u00E4lld i kontrast till hans str\u00E4ngare kollega . Hillel bildade en skola, Hillelskolan (bet Hillel, \u00E4ven kallad beit Hillel), som f\u00F6rde hans l\u00E4ror vidare."@sv . "\u5E0C\u52D2\u5C14\u957F\u8001"@zh . . . "Hillel (K. a. 70-10), judutar maisu eta errabino bat izan zen, idatzitako legearen interpretazioa sistematizatu zuen lehen aditua. Talmudaren arabera, Babilonian jaio zen. Bere heziketa aurreratua, Jerusalemen jaso zuen, non judutar legeari buruzko autoritate bat bihurtu zen, honen ondorioz, bere kontseilu erlijiosoko buruzagi aukeratua izan zelarik. Hillelek, arau etikoak betetzean, erruki pertsonalean, umiltasunean eta besteengatik arduratzean jarri zuen grina, kristautasun eta Islamaren zenbait irakaskuntza moralen aurrekari izan ziren. Bere leloa \"ez egin besteei, zuri egiterik nahi ez duzunik\" izan zen. Hillelek, idazteunen interpretazio eskola liberal bat sortu zuen, Shammairen eskolaren zurruntasunarekiko erabat bestelakoa. Bi eskolen arteko ika-mika, bere alde konpondu zen. Belaunaldi askotan, Palestinako judutar elkarteko buruzagi erlijiosoak, Hillelen odolekoak izan ziren. asmatzailea izan zen."@eu . . "1124176915"^^ . . . "\u5E0C\u52D2\u5C14\uFF08\u5E0C\u4F2F\u6765\u8BED\uFF1A\u05D4\u05B4\u05DC\u05B5\u05BC\u05DC H\u012Bll\u0113l\uFF1B\u53C8\u79F0 Hillel HaGadol \u3001 Hillel HaZaken\u3001 Hillel HaBavli \u6216 HaBavli\uFF0C\u636E\u4F20\u7EA6\u516C\u5143\u524D110\u5E74\u751F\u4E8E\u5DF4\u6BD4\u4F26\uFF0C\u516C\u514310\u5E74\u6B7B\u4E8E\u8036\u8DEF\u6492\u51B7\uFF09\u662F\u4E00\u4F4D\u72B9\u592A\u5B97\u6559\u9886\u8896\uFF0C\u4E0E\u300A\u7C73\u4E66\u62FF\u300B\u548C\u300A\u5854\u6728\u5FB7\u300B\u7684\u53D1\u5C55\u6709\u5173\u7684Sage\u548C\u5B66\u8005\uFF0C\u4E5F\u662F\u7684\u7684\u521B\u59CB\u4EBA\u3002 \u4ED6\u56E0\u4E24\u53E5\u8C1A\u8BED\u5E7F\u4E3A\u4EBA\u77E5\u3002 If I am not for myself, who will be for me? And being only for myself, what am 'I'? And if not now, when? (\u5982\u679C\u6211\u4E0D\u4E3A\u81EA\u5DF1\uFF0C\u8C01\u4F1A\u4E3A\u6211\uFF1F\u800C\u53EA\u4E3A\u81EA\u5DF1\uFF0C'\u6211'\u53C8\u662F\u4EC0\u4E48\uFF1F\u5982\u679C\u4E0D\u662F\u73B0\u5728\uFF0C\u4EC0\u4E48\u65F6\u5019\u5462\uFF1F) \u5BF9\u6055\u9053\u6216\u79F0 \"\u9EC4\u91D1\u5F8B\" \u7684\u8868\u8FF0\uFF1A That which is hateful to you, do not do to your fellow. That is the whole Torah; the rest is the explanation; go and learn. (\u5BF9\u4F60\u53EF\u6068\u7684\u4E8B\uFF0C\u4E0D\u8981\u5BF9\u4F60\u7684\u540C\u4F34\u505A\u3002\u8FD9\u5C31\u662F\u5168\u90E8\u7684\u59A5\u62C9\uFF0C\u5176\u4F59\u7684\u662F\u89E3\u91CA\uFF0C\u4F60\u53BB\u5B66\u4E60\u5427\u3002)"@zh . . . . . . "c. 31 BCE\u20139 CE"@en . . "Hillel"@nl . . . . . . . . . . . . "Hilelo estis unu el la elstaraj sa\u011Duloj pri la bu\u015Da doktrino de la fariseoj, plej granda a\u016Dtoritato pri la juda le\u011Do en la tempo anta\u016D la detrui\u011Do de la templo, patriarko de \u0109. 30 a.K. \u011Dis 10 p.K. en Jerusalemo kaj praulo de la dinastio de patriarkoj; modelo de mildeco kaj trankvileco (kontraste al lia kunulo kaj antipodo, ). Bazoj de la interpretado de la Sankta Skribo (la 7 hermene\u016Dtikaj normoj de Hilelo) kaj de la Hala\u0125o (disvolvigita de la skolo de Hilelo), etika doktrino (la \u0109efeco de la amo al la proksimulo, la Ora Regulo). (PHILO-LEXIKON)."@eo . . . . "Hilel"@cs . "Hillel l'Anci\u00E0"@ca . . . . "Hilelo"@eo . "10"^^ . . . . . . . "Wilhelm Bacher"@en . "Hillel (der \u00C4ltere oder der Alte; hebr\u00E4isch \u05D4\u05B4\u05DC\u05B5\u05BC\u05DC \u05D4\u05B7\u05D6\u05B8\u05BC\u05E7\u05B5\u05DF Hillel ha-Saqen) war einer der bedeutendsten pharis\u00E4ischen Rabbinen aus der Zeit vor der Zerst\u00F6rung des zweiten Tempels (70 n. Chr.), Vorsteher des Sanhedrin und Gr\u00FCnder einer Schule zur Auslegung der Schrift, auf den sich Juden bis heute oft berufen. Hillel lebte wahrscheinlich um die Zeitenwende (1. Jh. v. Chr. und 1. Jh. n. Chr.), kam in seiner Jugend aus Babylonien nach Jerusalem und wurde sp\u00E4ter Oberhaupt der nach ihm benannten Schule, Bet Hillel. Etwa von 10 v. Chr. bis 10 oder 20 n. Chr. hatte er das Amt eines Nasi (Patriarchen) inne."@de . . . . . . . . . . . . . . . . . . . "Hillel (Babilonia, 60 a.C. circa \u2013 Gerusalemme, 7) \u00E8 stato un rabbino ebreo antico, primo dei tannaim, i Maestri della Mishnah, che visse a Gerusalemme al tempo di Erode il Grande. Noto come Hillel il Vecchio e da non confondere con l'omonimo Hillel l'amor\u00E0, Maestro della Ghemar\u00E0, a lui successivo."@it . . . . . "Hilel o Hillel, llamado Hilel el Anciano y m\u00E1s conocido como Hilel el Sabio (h. 110 a. C.-10 d. C.), fue un eminente rabino y maestro jud\u00EDo, el primer erudito que sistematiz\u00F3 la interpretaci\u00F3n de la Tor\u00E1 escrita. Entre estas sectas, la m\u00E1s influyente era la de los fariseos que tuvo como jefe a Hillel, fundador de la c\u00E9lebre escuela, en la que se ense\u00F1aba que la fe solo se deb\u00EDa a las escrituras. Seg\u00FAn el Talmud, naci\u00F3 en Babilonia. Recibi\u00F3 su avanzada formaci\u00F3n en Jerusal\u00E9n, donde se convirti\u00F3 en una autoridad sobre la ley jud\u00EDa, por lo que fue elegido jefe de su consejo religioso. Su \u00E9nfasis en el cumplimiento de las normas \u00E9ticas, en la piedad personal, en la humildad y en la preocupaci\u00F3n por los dem\u00E1s fueron precursores de ciertas ense\u00F1anzas morales del cristianismo y el islam. El fil\u00F3logo franc\u00E9s del siglo XIX, Ernest Renan, propuso en su libro Vida de Jes\u00FAs que Hillel hab\u00EDa sido maestro de Jes\u00FAs de Nazaret. Ante el pedido de uno de sus estudiantes acerca de c\u00F3mo se podr\u00EDan resumir todos los contenidos de la Tor\u00E1, recoge una hagad\u00E1, Hilel respondi\u00F3: \u00ABNo hagas a tu pr\u00F3jimo lo que no quieres que te hagan a ti; todo lo dem\u00E1s es comentario\u00BB. Fund\u00F3 una escuela liberal de interpretaci\u00F3n de las escrituras, opuesta a la rigidez de la escuela de Shammai. El enfrentamiento entre las dos escuelas se resolvi\u00F3 a su favor. Durante muchas generaciones, los l\u00EDderes religiosos de la comunidad jud\u00EDa de Israel fueron descendientes de Hilel. Fue el inventor del prosboul."@es . "Hillel"@de . . . . . . "Hillel (Babilonia, 60 a.C. circa \u2013 Gerusalemme, 7) \u00E8 stato un rabbino ebreo antico, primo dei tannaim, i Maestri della Mishnah, che visse a Gerusalemme al tempo di Erode il Grande. Noto come Hillel il Vecchio e da non confondere con l'omonimo Hillel l'amor\u00E0, Maestro della Ghemar\u00E0, a lui successivo."@it . "Hilel (hebrejsky \u05D4\u05B4\u05DC\u05B5\u05BC\u05DC, \u201EOn chv\u00E1lil\u201C), t\u00E9\u017E p\u0159episov\u00E1no Hill\u00E9l, p\u0159ezd\u00EDvan\u00FD p\u0159\u00EDdomkem babylonsk\u00FD, p\u0159\u00EDpadn\u011B ozna\u010Dov\u00E1n jako Star\u0161\u00ED, byl rab\u00EDnem obdob\u00ED prvn\u00EDch tana'im. Narodil se v Babyl\u00F3nii 100 let p\u0159ed zni\u010Den\u00EDm jeruzal\u00E9msk\u00E9ho druh\u00E9ho Chr\u00E1mu. Po matce \u00FAdajn\u011B poch\u00E1zel z Davidova rodu, z otcovy strany v\u0161ak pat\u0159il ke kmeni Benjamin. Studoval v Jeruzal\u00E9m\u011B, kde se stal \u017E\u00E1kem slavn\u00FDch u\u010Denc\u016F \u0160maji a Avtalijona, kte\u0159\u00ED byli potomky konvertit\u016F \u2012 v tom mo\u017En\u00E1 tkv\u00ED d\u016Fvod, pro\u010D samotn\u00FD Hilel m\u011Bl, na rozd\u00EDl od sv\u00E9ho sou\u010Dasn\u00EDka a p\u0159\u00EDtele \u0160amaje, zvl\u00E1\u0161tn\u00ED ohled a porozum\u011Bn\u00ED pro konvertity. Hilel byl \u017Eenat\u00FD a s man\u017Eelkou, kter\u00E1 sd\u00EDlela jeho z\u00E1sady, m\u011Bl jednoho syna, \u0160imeona. Hilel vedl prost\u00FD \u017Eivot a odm\u00EDtl, aby m\u011Bl u\u017Eitek z bohatstv\u00ED sv\u00E9ho bratra \u0160ebny, kter\u00FD byl \u00FAsp\u011B\u0161n\u00FDm obchodn\u00EDkem. Hilel zalo\u017Eil v\u00FDzna\u010Dnou a um\u00EDrn\u011Bn\u011Bj\u0161\u00ED farizejskou \u0161kolu, kter\u00E1 byla v opozici ke \u0161kole \u0160amajov\u011B. P\u0159esto Talmud o disputac\u00EDch Hilelovy a \u0160amajovy \u0161koly \u0159\u00EDk\u00E1: \u201ETo i to jsou slova \u017Eiv\u00E9ho Boha.\u201C N\u011Bkter\u00E9 \u017Eidovsk\u00E9 autority proto v\u011B\u0159\u00ED, \u017Ee a\u010Dkoliv se dnes ortodoxn\u00ED halacha z drtiv\u00E9 v\u011Bt\u0161iny p\u0159ikl\u00E1n\u00ED k n\u00E1zor\u016Fm Hilelovy \u0161koly, v budou platit p\u0159\u00EDsn\u011Bj\u0161\u00ED n\u00E1zory \u0160amajovy \u0161koly. Hilel m\u011Bl \u00FAdajn\u011B 80 v\u00FDzna\u010Dn\u00FDch \u017E\u00E1k\u016F, z nich\u017E neju\u010Den\u011Bj\u0161\u00ED byl Jonatan ben Uziel, slavn\u00FD p\u0159ekladatel P\u00EDsma a potomek konvertity, a nejm\u00E9n\u011B u\u010Den\u00FDm byl Jochanan ben Zakaj, budouc\u00ED zakladatel farizejsk\u00E9 \u0161koly v Javne. Hilel m\u011Bl pov\u011Bst pacifisty. Odm\u00EDtal toti\u017E n\u00E1siln\u00FD odpor v\u016F\u010Di \u0159\u00EDmsk\u00FDm okupant\u016Fm, co\u017E z\u0159ejm\u011B sehr\u00E1lo d\u016Fle\u017Eitou roli, pro\u010D Herodes Velik\u00FD byl ochoten schv\u00E1lit jeho jmenov\u00E1n\u00ED na p\u0159edsednickou funkci Velk\u00E9ho Sanhedrinu. V dob\u011B, kdy se stal p\u0159edsedou Sanhedrinu, byl nejvy\u0161\u0161\u00EDm soudcem neboli m\u00EDstop\u0159edsedou esejec Menachem \u2012 ten se ale sv\u00E9 funkce pozd\u011Bji vzdal a nahradil ho \u0160amaj. Hilel je v Talmudu vykreslov\u00E1n jako shov\u00EDvav\u00FD, ch\u00E1pav\u00FD, l\u00E1skypln\u00FD, v\u017Edy ochotn\u00FD odpustit. O podstat\u011B Z\u00E1kona Hilel \u0159ekl: \u201ENe\u010Di\u0148 druh\u00FDm, co nechce\u0161, aby oni \u010Dinili tob\u011B. Zbytek je jenom koment\u00E1\u0159.\u201C Podle tradice Hilel stanovil sedm midot (hebrejsky \u05DE\u05B4\u05D3\u05BC\u05D5\u05B9\u05EA, sm\u011Brnic) pro postup p\u0159i v\u00FDkladu P\u00EDsma."@cs . . . "Hillel the Elder teaching a man the meaning of the whole Torah while he stands on one foot"@en . . . . . . . . "Hillel Hazaken"@fr . . . . . . . "\u5E0C\u52D2\u5C14\uFF08\u5E0C\u4F2F\u6765\u8BED\uFF1A\u05D4\u05B4\u05DC\u05B5\u05BC\u05DC H\u012Bll\u0113l\uFF1B\u53C8\u79F0 Hillel HaGadol \u3001 Hillel HaZaken\u3001 Hillel HaBavli \u6216 HaBavli\uFF0C\u636E\u4F20\u7EA6\u516C\u5143\u524D110\u5E74\u751F\u4E8E\u5DF4\u6BD4\u4F26\uFF0C\u516C\u514310\u5E74\u6B7B\u4E8E\u8036\u8DEF\u6492\u51B7\uFF09\u662F\u4E00\u4F4D\u72B9\u592A\u5B97\u6559\u9886\u8896\uFF0C\u4E0E\u300A\u7C73\u4E66\u62FF\u300B\u548C\u300A\u5854\u6728\u5FB7\u300B\u7684\u53D1\u5C55\u6709\u5173\u7684Sage\u548C\u5B66\u8005\uFF0C\u4E5F\u662F\u7684\u7684\u521B\u59CB\u4EBA\u3002 \u4ED6\u56E0\u4E24\u53E5\u8C1A\u8BED\u5E7F\u4E3A\u4EBA\u77E5\u3002 If I am not for myself, who will be for me? And being only for myself, what am 'I'? And if not now, when? (\u5982\u679C\u6211\u4E0D\u4E3A\u81EA\u5DF1\uFF0C\u8C01\u4F1A\u4E3A\u6211\uFF1F\u800C\u53EA\u4E3A\u81EA\u5DF1\uFF0C'\u6211'\u53C8\u662F\u4EC0\u4E48\uFF1F\u5982\u679C\u4E0D\u662F\u73B0\u5728\uFF0C\u4EC0\u4E48\u65F6\u5019\u5462\uFF1F) \u5BF9\u6055\u9053\u6216\u79F0 \"\u9EC4\u91D1\u5F8B\" \u7684\u8868\u8FF0\uFF1A That which is hateful to you, do not do to your fellow. That is the whole Torah; the rest is the explanation; go and learn. (\u5BF9\u4F60\u53EF\u6068\u7684\u4E8B\uFF0C\u4E0D\u8981\u5BF9\u4F60\u7684\u540C\u4F34\u505A\u3002\u8FD9\u5C31\u662F\u5168\u90E8\u7684\u59A5\u62C9\uFF0C\u5176\u4F59\u7684\u662F\u89E3\u91CA\uFF0C\u4F60\u53BB\u5B66\u4E60\u5427\u3002)"@zh . "Hilel (hebrejsky \u05D4\u05B4\u05DC\u05B5\u05BC\u05DC, \u201EOn chv\u00E1lil\u201C), t\u00E9\u017E p\u0159episov\u00E1no Hill\u00E9l, p\u0159ezd\u00EDvan\u00FD p\u0159\u00EDdomkem babylonsk\u00FD, p\u0159\u00EDpadn\u011B ozna\u010Dov\u00E1n jako Star\u0161\u00ED, byl rab\u00EDnem obdob\u00ED prvn\u00EDch tana'im. Narodil se v Babyl\u00F3nii 100 let p\u0159ed zni\u010Den\u00EDm jeruzal\u00E9msk\u00E9ho druh\u00E9ho Chr\u00E1mu. Po matce \u00FAdajn\u011B poch\u00E1zel z Davidova rodu, z otcovy strany v\u0161ak pat\u0159il ke kmeni Benjamin. Studoval v Jeruzal\u00E9m\u011B, kde se stal \u017E\u00E1kem slavn\u00FDch u\u010Denc\u016F \u0160maji a Avtalijona, kte\u0159\u00ED byli potomky konvertit\u016F \u2012 v tom mo\u017En\u00E1 tkv\u00ED d\u016Fvod, pro\u010D samotn\u00FD Hilel m\u011Bl, na rozd\u00EDl od sv\u00E9ho sou\u010Dasn\u00EDka a p\u0159\u00EDtele \u0160amaje, zvl\u00E1\u0161tn\u00ED ohled a porozum\u011Bn\u00ED pro konvertity. Hilel byl \u017Eenat\u00FD a s man\u017Eelkou, kter\u00E1 sd\u00EDlela jeho z\u00E1sady, m\u011Bl jednoho syna, \u0160imeona. Hilel vedl prost\u00FD \u017Eivot a odm\u00EDtl, aby m\u011Bl u\u017Eitek z bohatstv\u00ED sv\u00E9ho bratra \u0160ebny, kter\u00FD byl \u00FAsp\u011B\u0161n\u00FDm obchodn\u00EDkem."@cs . . . . . "Hilel (bahasa Ibrani: \u05D4\u05DC\u05DC\u200E; bahasa Inggris: Hillel the Elder, \"Hilel yang Tua\"; lahir di Babilon menurut tradisi ~ tahun 110 SM, mati tahun 10 M di Yerusalem) adalah seorang pemimpin agama Yahudi yang termasyhur, salah satu tokoh paling penting dalam sejarah orang Yahudi. Ia dikaitkan dengan pengembangan Mishnah dan Talmud. Terkenal di dalam Yudaisme sebagai orang bijak (sage) dan pakar kitab, ia menjadi pendiri \"Bet Hilel\" (\"Rumah Hilel\") sekolah untuk \"Tanna\u00EFm\" (Sages of the Mishnah) dan pendiri dinasti orang-orang bijak yang memimpin orang-orang Yahudi di tanah Israel sampai sekitar abad ke-5 M. Seorang cucunya bernama Gamaliel adalah seorang Farisi dan ahli Taurat terkenal yang merupakan guru Paulus dari Tarsus serta turut hadir dalam persidangan untuk mengadili para rasul Yesus Kristus."@in . . . . . . . "Hil\u00B7lel l'Anci\u00E0, (en hebreu: \u05D4\u05DC\u05DC \u05D4\u05D6\u05E7\u05DF) (transliterat: Hillel HaZaken) tamb\u00E9 fou conegut com a Hil\u00B7lel el Savi (70 AC-10 EC) va ser un eminent rab\u00ED i un mestre jueu; fou el primer erudit que va sistematitzar la interpretaci\u00F3 de la Tor\u00E0 escrita. Hillel va n\u00E9ixer, segons el Talmud, a Babil\u00F2nia. Hil\u00B7lel va rebre la seva avan\u00E7ada formaci\u00F3 a Jerusalem, a on va esdevenir una autoritat sobre la llei jueva, per aquest motiu va ser triat cap del seu consell religi\u00F3s. L'\u00E8mfasi de Hil\u00B7lel en el compliment de les normes \u00E8tiques, en la pietat personal, en la humilitat i en la preocupaci\u00F3 pels altres van ser precursors de certs ensenyaments morals del cristianisme i del islam. El fil\u00F2leg franc\u00E8s del s.XIX, Ernest Renan, va proposar en el seu llibre Vida de Jes\u00FAs, que Hil\u00B7lel va ser un mestre de Jes\u00FAs de Nazaret. Davant de la pregunta d'un dels seus estudiants sobre com es podrien resumir tots els continguts de la Tor\u00E0, recull una hagad\u00E0, que Hil\u00B7lel li va respondre: \"No facis al teu pro\u00EFsme all\u00F2 que no vols que et facin a tu, tota la resta \u00E9s comentari\". Hil\u00B7lel va fundar una escola lliberal d'interpretaci\u00F3 de les escriptures, oposada a la rigidesa de l'escola de Xammai. L'enfrontament entre les dues escoles es va resoldre al seu favor. Durant moltes generacions, els l\u00EDders religiosos de la comunitat jueva d'Israel van ser descendents de Hil\u00B7lel."@ca . "Hilel, o Anci\u00E3o ou o Babil\u00F4nico (em hebraico: \u05D4\u05DC\u05DC; c. 60 a.C. - c. 9) l\u00EDder proto-rab\u00EDnico, visto nas fontes rab\u00EDnicas como sendo o pai fundador da casa de Hilel; viveu durante o reinado de Herodes, o Grande e foi uma figura central dos \u00FAltimos tempos (per\u00EDodo do Segundo Templo)."@pt . . . "Hillel (\u05D4\u05DC\u05DC), zwany Starszym (prze\u0142om I w. p.n.e. i I w. n.e.) \u2013 wp\u0142ywowy \u017Cydowski autorytet prawny, stworzy\u0142 w\u0142asn\u0105 szko\u0142\u0119 interpretacyjn\u0105, przeciwstawian\u0105 szkole wsp\u00F3\u0142czesnego mu Szammaja Starszego (ok. 50 r. p.n.e. \u2013 30 r. n.e.), z kt\u00F3rym tworzy ostatni\u0105 zugot. Prawdopodobnie wywodzi\u0142 si\u0119 z diaspory babilo\u0144skiej (st\u0105d okre\u015Blany r\u00F3wnie\u017C jako Hillel Babilo\u0144czyk) i pochodzi\u0142 z rodu Dawida. Z jego imieniem wi\u0105\u017C\u0105 si\u0119 szczeg\u00F3lnie trzy istotne rozstrzygni\u0119cia: W traktacie Miszny Pirke Awot znajduje si\u0119 kilka powiedze\u0144 Hillela."@pl . . . . . . . . . . "Hillel"@it . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . "Hillel I de Oudere (Hebreeuws: \u05D4\u05DC\u05DC \u05D4\u05D6\u05E7\u05DF, Hillel ha-zaqen) (ca. 50 v.Chr. - ca. 10 n.Chr.) was een joods en afstammeling van koning David. Hij was de stichter van een van de beroemdste joodse leerscholen, de School van Hillel. Hillel was samen met rabbi Sjammai een van de laatste Zugot (\"Paren\"), dat wil zeggen hoofden van de rechtbanken van de Farizee\u00EBn. Hij vervulde zijn ambt ten tijde van koning Herodes de Grote. Van Hillel wordt gezegd dat hij de oeroude joodse spreuken en overleveringen uit Babylon verzamelde. In de Talmoed vindt men tal van spreuken van Hillel."@nl . . . "Hillel I de Oudere (Hebreeuws: \u05D4\u05DC\u05DC \u05D4\u05D6\u05E7\u05DF, Hillel ha-zaqen) (ca. 50 v.Chr. - ca. 10 n.Chr.) was een joods en afstammeling van koning David. Hij was de stichter van een van de beroemdste joodse leerscholen, de School van Hillel. Hillel was samen met rabbi Sjammai een van de laatste Zugot (\"Paren\"), dat wil zeggen hoofden van de rechtbanken van de Farizee\u00EBn. Hij vervulde zijn ambt ten tijde van koning Herodes de Grote. Van Hillel wordt gezegd dat hij de oeroude joodse spreuken en overleveringen uit Babylon verzamelde. In de Talmoed vindt men tal van spreuken van Hillel. Hillels school legde de (schriftelijke) Thora en de mondelinge wet (mondelinge Thora) gematigd uit. Zijn uitgangspunt was de naastenliefde en de tolerantie. Een van Hillels spreuken luidt: \"Wat gij haat, doe dat uw naaste niet aan\" (zie: Gulden regel, Tobit 4:15). Hillel gaf ook de zeven hoofdregels (Middoth) voor de exegese (uitleg) van de Thora. Uiteindelijk werd de School van Hillel bepalend voor de uitleg van de Thora. Zijn beroemdste leerling was zijn eigen kleinzoon Gamali\u00EBl. Hillel leeft in de herinnering voort als een man van vrede, een vriend van alle mensen, een betrokken en ijverig leraar. Hij wordt gezien als een hartstochtelijk geleerde van de joodse geschriften en een man met veel geduld en zelfbeheersing. Hij beschouwde broederlijke liefde als een kernwaarheid van het joodse geloof. Deze gulden regel, die mensen aanspoort om anderen te behandelen zoals ze zelf graag worden behandeld, komt in de meeste grote religies en in het moderne denken over ethiek terug. Hillels religieuze gevoeligheid ging verder dan het gebod om de medemens lief te hebben. Hij was tevens een vurig voorstander van de studie van de Bijbel en de wet. Ondanks zijn passie voor de Thora beperkte hij de interpretatie daarvan niet. In tegenstelling tot zijn tijdgenoot en rivaal Shammai was Hillel een voorstander van een vrije interpretatie. Daardoor kon hij zijn voorschriften aanpassen aan de heersende socio-economische condities. Ondanks een nog bestaande andersluidende wet afkomstig uit Bijbelse exegese, stelde hij de Prozbul in, een wettelijk gebod dat schuldeisers hun leningen terugbetaald kregen, waarmee hij de vrees wegnam dat geld lenen aan de armen tot verlies zou leiden. De verschillende uitleggen van beginselen door Hillel en Shammai werden na hun dood in stand gehouden door hun volgelingen in de Beit Hillel en de Beit Shammai. De Talmoed geeft drieduizend verschillen in opvatting tussen deze twee huizen. Met enkele uitzonderingen werden de standpunten van het huis van Hillel verheven tot wettelijke norm. Hillel had een diepgaande invloed op het joodse leven. Zijn afstammelingen werden de leiders van de joden in Palestina tot de vijfde eeuw. Tegenwoordig gaan de populairste verhalen in de joodse folklore over Hillel, vooral over zijn omgang met rivaal Shammai. , die in de 4e eeuw van de jaartelling leefde, was een afstammeling van Hillel."@nl . . . . . . . . "Wilhelm"@en . "Hillel the Elder"@en . "Hillel (\u05D4\u05DC\u05DC), zwany Starszym (prze\u0142om I w. p.n.e. i I w. n.e.) \u2013 wp\u0142ywowy \u017Cydowski autorytet prawny, stworzy\u0142 w\u0142asn\u0105 szko\u0142\u0119 interpretacyjn\u0105, przeciwstawian\u0105 szkole wsp\u00F3\u0142czesnego mu Szammaja Starszego (ok. 50 r. p.n.e. \u2013 30 r. n.e.), z kt\u00F3rym tworzy ostatni\u0105 zugot. Prawdopodobnie wywodzi\u0142 si\u0119 z diaspory babilo\u0144skiej (st\u0105d okre\u015Blany r\u00F3wnie\u017C jako Hillel Babilo\u0144czyk) i pochodzi\u0142 z rodu Dawida. Osoba Hillela obros\u0142a w liczne anegdoty, w kt\u00F3rych podkre\u015Bla si\u0119 jego \u0142agodno\u015B\u0107. By\u0142 s\u0142awnym aforyst\u0105. Sformu\u0142owa\u0142 w formie negatywnej \u201Ez\u0142ot\u0105 zasad\u0119\u201D, kt\u00F3ra pozytywnie zosta\u0142a wyra\u017Cona w ewangeliach synoptycznych. Jego szko\u0142a prezentowa\u0142a bardziej elastyczne podej\u015Bcie do Tory ni\u017C rygorystyczna szko\u0142a Szammaja. Ostatecznie judaizm przyj\u0105\u0142 w\u0142a\u015Bnie wyk\u0142adni\u0119 Hillela za obowi\u0105zuj\u0105c\u0105. P\u00F3\u017Aniejsza tradycja przypisuje to wyrokowi g\u0142osu z nieba. W odr\u00F3\u017Cnieniu od Szammaja, dla kt\u00F3rego najwa\u017Cniejsze by\u0142o skrupulatne przestrzeganie szczeg\u00F3\u0142owych nakaz\u00F3w Prawa, dla Hillela Starszego istot\u0105 Tory by\u0142 jej duch. Jego interpretacja Pi\u0119cioksi\u0119gu by\u0142a bardziej ludzka i uniwersalistyczna. Pragn\u0105\u0142, by wszyscy \u017Bydzi i nawr\u00F3ceni mieli mo\u017Cliwo\u015B\u0107 przestrzegania Prawa (rygorystyczne podej\u015Bcie np. do sprawy czysto\u015Bci i nieczysto\u015Bci, powa\u017Cnie utrudnia\u0142o biednym ludziom d\u0105\u017Cenie do \u015Bwi\u0119to\u015Bci). \u201ENie czy\u0144 bli\u017Aniemu twemu, co tobie niemi\u0142e: to ca\u0142a Tora. Reszta jest komentarzem \u2013 id\u017A i poznaj go.\u201D \u2013 odpowiedzia\u0142 poganinowi, kt\u00F3ry o\u015Bwiadczy\u0142, \u017Ce zostanie \u017Cydem, o ile mo\u017Ce by\u0107 nauczony Tory stoj\u0105c na jednej nodze. Z jego imieniem wi\u0105\u017C\u0105 si\u0119 szczeg\u00F3lnie trzy istotne rozstrzygni\u0119cia: \n* zabicie baranka paschalnego mo\u017Ce by\u0107 dokonane nawet, gdy Pesach przypada w szabat \n* do umowy kredytowej mo\u017Cna do\u0142\u0105czy\u0107 klauzul\u0119 umo\u017Cliwiaj\u0105c\u0105 odebranie d\u0142ugu mimo roku szabatowego (co si\u00F3dmy rok wedle Pwt. 15, 1\u201311 anulowa\u0142 zaci\u0105gni\u0119te d\u0142ugi). Wybieg ten nazywa si\u0119 prozbul lub prosbole \n* stworzenie siedmiu zasad, kt\u00F3re umo\u017Cliwia\u0142y wyprowadzenie z istniej\u0105cego prawa dalszych rozstrzygni\u0119\u0107, co by\u0142o podstaw\u0105 dalszego rozwoju halachy. W traktacie Miszny Pirke Awot znajduje si\u0119 kilka powiedze\u0144 Hillela."@pl . "c. 110 BCE"@en . . "313892"^^ . . "Hillel (Hebrew: \u05D4\u05B4\u05DC\u05B5\u05BC\u05DC H\u012Bll\u0113l; variously called Hillel HaGadol, Hillel HaZaken, Hillel HaBavli or HaBavli, was born according to tradition in Babylon c. 110 BCE, died 10 CE in Jerusalem) was a Jewish religious leader, sage and scholar associated with the development of the Mishnah and the Talmud and the founder of the House of Hillel school of tannaim."@en . . . . "\u0413\u0438\u043B\u043B\u0435\u043B\u044C (\u0425\u0438\u043B\u043B\u0435\u043B \u0412\u0430\u0432\u0438\u043B\u043E\u043D\u044F\u043D\u0438\u043D \u0438\u043B\u0438 \u0425\u0438\u043B\u043B\u0435\u043B \u0445\u0430-\u0417\u0430\u043A\u0435\u043D, \u0438\u0432\u0440. \u200F\u05D4\u05B4\u05DC\u05B5\u05BC\u05DC\u200F\u200E; 75 \u0434\u043E \u043D. \u044D., \u0412\u0430\u0432\u0438\u043B\u043E\u043D\u0438\u044F \u2014 \u043E\u043A\u043E\u043B\u043E 5\u201410 \u0433\u0433.) \u2014 \u043D\u0430\u0438\u0431\u043E\u043B\u0435\u0435 \u0437\u043D\u0430\u0447\u0438\u0442\u0435\u043B\u044C\u043D\u044B\u0439 \u0438\u0437 \u0437\u0430\u043A\u043E\u043D\u043E\u0443\u0447\u0438\u0442\u0435\u043B\u0435\u0439 \u044D\u043F\u043E\u0445\u0438 \u0412\u0442\u043E\u0440\u043E\u0433\u043E \u0425\u0440\u0430\u043C\u0430; \u043E\u0441\u043D\u043E\u0432\u0430\u0442\u0435\u043B\u044C \u0444\u0430\u0440\u0438\u0441\u0435\u0439\u0441\u043A\u043E\u0439 \u0448\u043A\u043E\u043B\u044B, \u043D\u0430\u0437\u044B\u0432\u0430\u0432\u0448\u0435\u0439\u0441\u044F \u043F\u043E \u0435\u0433\u043E \u0438\u043C\u0435\u043D\u0438 \u00AB\u00BB (\u0434\u043E\u043C \u0413\u0438\u043B\u043B\u0435\u043B\u044F)."@ru . "Solomon"@en . . "Hilel (bahasa Ibrani: \u05D4\u05DC\u05DC\u200E; bahasa Inggris: Hillel the Elder, \"Hilel yang Tua\"; lahir di Babilon menurut tradisi ~ tahun 110 SM, mati tahun 10 M di Yerusalem) adalah seorang pemimpin agama Yahudi yang termasyhur, salah satu tokoh paling penting dalam sejarah orang Yahudi. Ia dikaitkan dengan pengembangan Mishnah dan Talmud. Terkenal di dalam Yudaisme sebagai orang bijak (sage) dan pakar kitab, ia menjadi pendiri \"Bet Hilel\" (\"Rumah Hilel\") sekolah untuk \"Tanna\u00EFm\" (Sages of the Mishnah) dan pendiri dinasti orang-orang bijak yang memimpin orang-orang Yahudi di tanah Israel sampai sekitar abad ke-5 M. Seorang cucunya bernama Gamaliel adalah seorang Farisi dan ahli Taurat terkenal yang merupakan guru Paulus dari Tarsus serta turut hadir dalam persidangan untuk mengadili para rasul Yesus Kristu"@in . . . "Hillel"@pl . . . . . . . "Hillel (K. a. 70-10), judutar maisu eta errabino bat izan zen, idatzitako legearen interpretazioa sistematizatu zuen lehen aditua. Talmudaren arabera, Babilonian jaio zen. Bere heziketa aurreratua, Jerusalemen jaso zuen, non judutar legeari buruzko autoritate bat bihurtu zen, honen ondorioz, bere kontseilu erlijiosoko buruzagi aukeratua izan zelarik. Hillelek, arau etikoak betetzean, erruki pertsonalean, umiltasunean eta besteengatik arduratzean jarri zuen grina, kristautasun eta Islamaren zenbait irakaskuntza moralen aurrekari izan ziren. Bere leloa \"ez egin besteei, zuri egiterik nahi ez duzunik\" izan zen. Hillelek, idazteunen interpretazio eskola liberal bat sortu zuen, Shammairen eskolaren zurruntasunarekiko erabat bestelakoa. Bi eskolen arteko ika-mika, bere alde konpondu zen. Belauna"@eu . . . . "Hilel"@es . . "Hilel, o Anci\u00E3o"@pt . . "Hilel"@in . . . . . . . . . . . . . "\u0413\u0438\u043B\u043B\u0435\u043B\u044C"@ru . "\u0413\u0438\u043B\u043B\u0435\u043B\u044C (\u0425\u0438\u043B\u043B\u0435\u043B \u0412\u0430\u0432\u0438\u043B\u043E\u043D\u044F\u043D\u0438\u043D \u0438\u043B\u0438 \u0425\u0438\u043B\u043B\u0435\u043B \u0445\u0430-\u0417\u0430\u043A\u0435\u043D, \u0438\u0432\u0440. \u200F\u05D4\u05B4\u05DC\u05B5\u05BC\u05DC\u200F\u200E; 75 \u0434\u043E \u043D. \u044D., \u0412\u0430\u0432\u0438\u043B\u043E\u043D\u0438\u044F \u2014 \u043E\u043A\u043E\u043B\u043E 5\u201410 \u0433\u0433.) \u2014 \u043D\u0430\u0438\u0431\u043E\u043B\u0435\u0435 \u0437\u043D\u0430\u0447\u0438\u0442\u0435\u043B\u044C\u043D\u044B\u0439 \u0438\u0437 \u0437\u0430\u043A\u043E\u043D\u043E\u0443\u0447\u0438\u0442\u0435\u043B\u0435\u0439 \u044D\u043F\u043E\u0445\u0438 \u0412\u0442\u043E\u0440\u043E\u0433\u043E \u0425\u0440\u0430\u043C\u0430; \u043E\u0441\u043D\u043E\u0432\u0430\u0442\u0435\u043B\u044C \u0444\u0430\u0440\u0438\u0441\u0435\u0439\u0441\u043A\u043E\u0439 \u0448\u043A\u043E\u043B\u044B, \u043D\u0430\u0437\u044B\u0432\u0430\u0432\u0448\u0435\u0439\u0441\u044F \u043F\u043E \u0435\u0433\u043E \u0438\u043C\u0435\u043D\u0438 \u00AB\u00BB (\u0434\u043E\u043C \u0413\u0438\u043B\u043B\u0435\u043B\u044F)."@ru . . "Hillel l\u2019Ancien, ou Hillel le Sage (h\u00E9breu : \u05D4\u05DC\u05DC \u05D4\u05D6\u05E7\u05DF, Hillel Hazaken) est le dernier pr\u00E9sident du Sanh\u00E9drin de l\u2019\u00E9poque des Zougot. Natif de Babylone, il se rend \u00E0 J\u00E9rusalem, et y devient la figure intellectuelle dominante sous le r\u00E8gne d\u2019H\u00E9rode, fondant une \u00E9cole d\u2019interpr\u00E9tation pragmatique de la loi juive ainsi qu\u2019une dynastie de patriarches qui assurera l\u2019autorit\u00E9 spirituelle sur la Jud\u00E9e jusqu\u2019au IVe si\u00E8cle. La tradition rabbinique le compare \u00E0 plusieurs reprises \u00E0 Ezra et Mo\u00EFse, et c\u2019est selon l\u2019opinion de son \u00E9cole, Beit Hillel (Maison de Hillel), qu\u2019a \u00E9t\u00E9 fix\u00E9e la loi dans la plupart des cas."@fr . . . . . . . "Bacher"@en . "Solomon Schechter"@en . . . . . . . . . . "Hilel, o Anci\u00E3o ou o Babil\u00F4nico (em hebraico: \u05D4\u05DC\u05DC; c. 60 a.C. - c. 9) l\u00EDder proto-rab\u00EDnico, visto nas fontes rab\u00EDnicas como sendo o pai fundador da casa de Hilel; viveu durante o reinado de Herodes, o Grande e foi uma figura central dos \u00FAltimos tempos (per\u00EDodo do Segundo Templo). Nasceu na Babil\u00F4nia (no que \u00E9 hoje; o Iraque.), mudou-se para Jerusalem para estudar e como relatado no Talmud; era pobre e ganhava a vida como lenhador, n\u00E3o podia pagar as taxas da acad\u00EAmia, por esse motivo decidiu-se pela aboli\u00E7\u00E3o das taxas da acad\u00EAmia para todos os alunos. Estudioso respeitado em seu tempo, \u00E9 \u00E0 Hilel atribu\u00EDdo diversos ensinamentos da Mishn\u00E1 e do Talmud."@pt . . . "Hillel l\u2019Ancien, ou Hillel le Sage (h\u00E9breu : \u05D4\u05DC\u05DC \u05D4\u05D6\u05E7\u05DF, Hillel Hazaken) est le dernier pr\u00E9sident du Sanh\u00E9drin de l\u2019\u00E9poque des Zougot. Natif de Babylone, il se rend \u00E0 J\u00E9rusalem, et y devient la figure intellectuelle dominante sous le r\u00E8gne d\u2019H\u00E9rode, fondant une \u00E9cole d\u2019interpr\u00E9tation pragmatique de la loi juive ainsi qu\u2019une dynastie de patriarches qui assurera l\u2019autorit\u00E9 spirituelle sur la Jud\u00E9e jusqu\u2019au IVe si\u00E8cle. La tradition rabbinique le compare \u00E0 plusieurs reprises \u00E0 Ezra et Mo\u00EFse, et c\u2019est selon l\u2019opinion de son \u00E9cole, Beit Hillel (Maison de Hillel), qu\u2019a \u00E9t\u00E9 fix\u00E9e la loi dans la plupart des cas."@fr . . "Hillel (der \u00C4ltere oder der Alte; hebr\u00E4isch \u05D4\u05B4\u05DC\u05B5\u05BC\u05DC \u05D4\u05B7\u05D6\u05B8\u05BC\u05E7\u05B5\u05DF Hillel ha-Saqen) war einer der bedeutendsten pharis\u00E4ischen Rabbinen aus der Zeit vor der Zerst\u00F6rung des zweiten Tempels (70 n. Chr.), Vorsteher des Sanhedrin und Gr\u00FCnder einer Schule zur Auslegung der Schrift, auf den sich Juden bis heute oft berufen. Hillel lebte wahrscheinlich um die Zeitenwende (1. Jh. v. Chr. und 1. Jh. n. Chr.), kam in seiner Jugend aus Babylonien nach Jerusalem und wurde sp\u00E4ter Oberhaupt der nach ihm benannten Schule, Bet Hillel. Etwa von 10 v. Chr. bis 10 oder 20 n. Chr. hatte er das Amt eines Nasi (Patriarchen) inne."@de . "Hillel"@sv . "Hillel"@eu . . . . . . . . . . . "28771"^^ . . . "Hillel the Elder"@en . . . "Hilelo estis unu el la elstaraj sa\u011Duloj pri la bu\u015Da doktrino de la fariseoj, plej granda a\u016Dtoritato pri la juda le\u011Do en la tempo anta\u016D la detrui\u011Do de la templo, patriarko de \u0109. 30 a.K. \u011Dis 10 p.K. en Jerusalemo kaj praulo de la dinastio de patriarkoj; modelo de mildeco kaj trankvileco (kontraste al lia kunulo kaj antipodo, ). Bazoj de la interpretado de la Sankta Skribo (la 7 hermene\u016Dtikaj normoj de Hilelo) kaj de la Hala\u0125o (disvolvigita de la skolo de Hilelo), etika doktrino (la \u0109efeco de la amo al la proksimulo, la Ora Regulo). (PHILO-LEXIKON)."@eo . . . . . "Hilel o Hillel, llamado Hilel el Anciano y m\u00E1s conocido como Hilel el Sabio (h. 110 a. C.-10 d. C.), fue un eminente rabino y maestro jud\u00EDo, el primer erudito que sistematiz\u00F3 la interpretaci\u00F3n de la Tor\u00E1 escrita. Entre estas sectas, la m\u00E1s influyente era la de los fariseos que tuvo como jefe a Hillel, fundador de la c\u00E9lebre escuela, en la que se ense\u00F1aba que la fe solo se deb\u00EDa a las escrituras. Fund\u00F3 una escuela liberal de interpretaci\u00F3n de las escrituras, opuesta a la rigidez de la escuela de Shammai. El enfrentamiento entre las dos escuelas se resolvi\u00F3 a su favor."@es . . . . "Hil\u00B7lel l'Anci\u00E0, (en hebreu: \u05D4\u05DC\u05DC \u05D4\u05D6\u05E7\u05DF) (transliterat: Hillel HaZaken) tamb\u00E9 fou conegut com a Hil\u00B7lel el Savi (70 AC-10 EC) va ser un eminent rab\u00ED i un mestre jueu; fou el primer erudit que va sistematitzar la interpretaci\u00F3 de la Tor\u00E0 escrita. Hillel va n\u00E9ixer, segons el Talmud, a Babil\u00F2nia. Hil\u00B7lel va rebre la seva avan\u00E7ada formaci\u00F3 a Jerusalem, a on va esdevenir una autoritat sobre la llei jueva, per aquest motiu va ser triat cap del seu consell religi\u00F3s."@ca . "Hillel the Elder"@en . . . . . . . . . . . . . . . "Hillel (\u05D4\u05DC\u05DC) var en ber\u00F6md judisk l\u00E4rare som levde omkring v\u00E5r tider\u00E4knings b\u00F6rjan. Enligt traditionen i Mishnah f\u00F6ddes han i Babylonien men flyttade till Jerusalem f\u00F6r att studera hos de mest kunniga faris\u00E9erna, och blev sj\u00E4lv en av judendomens mest betydelsefulla l\u00E4rare. Hillel betonade tolerans och m\u00E4nniskok\u00E4rlek. Hans kunskap om judisk lag, Torahan, blev legendarisk, och m\u00E5nga av ber\u00E4ttelserna i Talmud handlar om honom, g\u00E4rna st\u00E4lld i kontrast till hans str\u00E4ngare kollega . Ber\u00F6mt \u00E4r hans svar till hedningen, som just hade blivit bryskt avvisad av Shammai. Innan hedningen konverterade till den judiska tron ville vederb\u00F6rande f\u00E5 tron sammanfattad p\u00E5 ett \u00F6gonblick (\"medan man st\u00E5r p\u00E5 ett ben\"): \"Det som \u00E4r dig sj\u00E4lv f\u00F6rhatligt, skall du inte g\u00F6ra mot din n\u00E4sta. Detta \u00E4r hela Torah. Det \u00F6vriga \u00E4r f\u00F6rklaringar. G\u00E5 och l\u00E4s!\" Hillel bildade en skola, Hillelskolan (bet Hillel, \u00E4ven kallad beit Hillel), som f\u00F6rde hans l\u00E4ror vidare."@sv . . .